Konsept i definisjon ABC
Miscellanea / / July 04, 2021
Av Javier Navarro, i juni. 2018
Begrepet vi analyserer kommer fra gresk og er dannet av ordet telos, som betyr formål, og ordet logía, som betyr vitenskap eller kunnskap. Så dette disiplin Det er en som tar for seg enden på ting og ikke med årsakene som produserer dem.
Opprinnelsen er i gresk filosofi, spesielt i ideen om kausalitet i Aristoteles
For Anaxagoras er Nous en intelligens som setter orden i virkeligheten. Denne intelligensen fungerer med en utkast bestemt, det vil si med et formål. På den annen side må begrepene ide og form for Platon forstås i en teleologisk forstand, siden de representerer modeller som tjener spesifikke formål.
Aristoteles analyserte ideen om årsak, og i denne forstand hevdet han at det er fire mulige årsaker:
1) Den materielle årsaken er en som indikerer hvilken materie noe er laget av.
2) Den formelle årsaken er den som uttrykker det universelle elementet i noe.
Materie og form utgjør de indre årsakene til noe, for eksempel et levende vesen. Hvert levende vesen består av en rekke materielle egenskaper og former som er felles for alle individer av en art.
3) Den effektive årsaken er en som tillater eksistensen av noe eller bevegelse Av noe. Dermed trenger et menneske med en sak og en form en tidligere årsak for å eksistere, i dette tilfellet fra foreldrene.
4) Den endelige årsaken refererer til målet eller formålet med noe. For Aristoteles var denne saken den første, siden det er det som bestemmer de andre nevnte årsakene.
Den effektive og endelige årsaken utgjør dimensjon eksternt av noe, siden de ikke finnes i ens eget vesen, men utenfor det.
Aristotelisk teleologi satte kursen for vitenskap i århundrer
Aristoteles filosofiske tilnærminger hadde stor innvirkning på hele kunnskapen om den antikke verden og middelalder. Til revolusjon Kopernikansk vitenskap som helhet ble ledet av de fire aristoteliske årsakene. Og blant dem hadde den endelige årsaken en verdi entall, siden det ble forstått at alt som eksisterer er underlagt et iboende formål.
Renessansevitenskap introduserte en ny fokus der det ikke lenger var relevant å vite hvorfor noe, men hvorfor.
En veldig populær type forklaring
Ideen om at alt har et visst formål er dypt inngrodd i manges mentale ordninger.
Ved å tro at alt har en telos, vurderer vi at det som skjer med oss har et formål eller et mål. På denne måten tolker vi at hendelsene som omgir oss og som påvirker oss er resultatet av en viss intensitet av teleologisk art.
Bilde av Fotolia: Olenka758
Temaer i teleologi